torsdag 25. juni 2020

“ Kirken den er et gamelt hus står om enn tårnene faller “. ( Salme av L.Grundtvig )

Hillesøy kirke før og nå – en undring fra “ de tre heldige/gamle menn “.

En av “ de tre gamle “ var på en befaring i våres – og kom tilbake med så mye undring at det var nok for en hel menighet. Den står ikke på Hillesøy i det hele tatt – men på Brensholmen – helt sør på Kvaløya. Vi undret oss over at kirka ble flytta. Hvem bestemte det – og ikke minst hva mente folk på Hillesøy.
Etter flyttinga måtte de i båt for å komme til kirka for å få utført de kirkelige seremoniene som dåp – begravelser ol. Deres avdøde måtte tur / retur da kirkegården fortsatt lå på Hillesøy. (Dette var før øyene utenfor Kvaløya fikk broforbindelse) Hva dette har påført befolkningen av ekstra belastninger kan vi bare tenke oss. Til gudstjeneste i åpen båt i all slags vær.

Hillesøy kirke er en langkirke i tre fra 1889. Blant klenodiene inne i kirka er to tyske alterskap fra rundt 1500. I kirka fikk vi se et bilde av den kirka som sto på selve Hillesøy. Det hadde med andre ord vært kirke på Hillesøy tidligere, men i 1889 ble det bygd ny kirke på Austein inne på Brensholmen.

Det var prest på Trondenes alt i 1321. Reformatsen 1589 viser at Trondenes prestegjeld på den tiden var meget omfattende, med fjorten kirker og ni prester. Ved anordn. 28.12.1731 ble imidlertid en rekke områder skilt ut som selvstendige prestegjeld: Kvæfjord, Sand, Hillesøy, Ibestad (Astafjord) med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn, Torsken og Mefjord.

Hillesøy kirke var lokalisert ved det sørvestre hjørnet av Kvaløya, hvor det som nevnt er mange og tydelige spor etter et norrønt samfunn i yngre jernalder, og med en administrativ tilknytning til Trondenes kunne Hillesøy tenkes å være en tidligmiddelaldersk kirke. I 1589 lå det åtte kirker i Tromsø sokn, med unntak av Hillesøy som lå under Trondenes. 

Hillesøy har mye klarere strukturelle likheter med fiskeværskirkene på Senjakysten, og sees som en typisk fiskeværsbosetning med åtte skattebetalere i 1567. Når det gjelder selve kirkebygningen er lite kjent – den eldste bygningen det er kildedekning av ble revet kort tid før 1770, og var en tømmerkirke. Den administrative tilknytningen til Trondenes kan ha bakgrunn i at den sterkt norrønpregede befolkningen her i tidlig tid har søkt Lenvik – eller evn. Balstadvær kirke – og at tiendeinntekter m.m. fra denne befolkningen trolig var så betydelig at Trondenes kannikgjeld ikke gav slipp på disse da Hillesøy fikk egen kirke i senmiddelalderen. 

På Hillesøy ble middelalderkirken revet og erstattet av en ny kirke i løpet av 1770-årene. Den ble revet på 1880-tallet, og hadde før det gjennomgått større endringer. Kirken var en korskirke, men med en relativt uvanlig utforming av grunnplanen. To små korsarmer var satt til bygningens rektangulære hovedvolum, men forskjøvet mot øst. Koret var i den østre, korte korsarmen, slik at kirken nesten framstod som en salkirke med ”tverrskip”. Kirken lå på selve Hillesøya, og ikke på dagens kirkested på søndre Kvaløya.

Hillesøy kirke er oppført av tømmerstokker. Mellom stokkene ble det brukt spesielle typer mose som tetting. Da ble menigheten sendt til skogs for å finne brukbar mose. Å plukke mose på varme sommerdager er strevsomt, og det hendte de tok seg en hvil på en høvelig mosedott. Ni måneder senere ble det født en del barn i menigheten, og disse barna ble kalt “moseungene“.

Vi gjorde oss noen tanker om hvordan i all verden kunne disse to vakre alterskap kunne komme hele veien fra Tyskland og opp til Hillesøy. Har det skjedd i etapper – med et lengre stopp på Trondenes – er det munker som har brakt de med seg?


Hillesøy og Sommarøy har med sin nærhet til fiskebankene vært et aktivt samfunn og handelssted allerede på 600 tallet. Hillesøy ble etablert som egen kommune i 1855 og omfattet foruten Hillesøy og Sommarøy mm på Kvaløya også nordre del av Senja. Den gangen var det en naturlig sak, man måtte jo i båt uansett hvor man skulle – både til naboøya Sommarøy og Senja.

I 1924 ble det bygd et kommunehus på Brensholmen. Dette var et ledd i den moderne utbyggingen av offentlig administrasjon av Norge.  Byggingen av kommunehuset på Brensholmen understreker etter vår mening at Brensholmen var sentrum i kommunen!

Kirkegården på Hillesøy

Vi dro til kirkegården på Hillesøy – en velstelt og vakker kirkegård med en flott portal tilegnet etterkommere av Kristina Hillesøy, en meget avholdt legefrue. Det var mye vind – en påminnelse om at vi er nær storhavet med de gaver og farer som det medfører.  Allerede ved inngangen til kirkegården fant vi en minnesten som opplyste oss om at her har det stått tre kirker, fra 1451, fra 1671 og fra 1770 til 1890!
Med andre ord opphørte den tredje kirken året etter at kirken på Brensholmen var i drift! Hva skjedde – var det rivalisering mellom Brensholmen og Hillesøy, var det for værhardt på Hillesøy for et så stort bygg?  For oss virker det urasjonelt å ha begravelsesseremonien på Hillesøy og så føre begravelsesfølget i båt til Brensholmen. Søk i wikipedia gir oss delvis svar – Kirken på Hillesøy var for liten for den stadig økende befolkningen – så ny kirke måtte bygges. 
 Til gjengjeld heter den nye kirken på Brensholmen Hillesøy kirke! Hvordan kunne dette skje? Vi undres!

På kirkegården fikk vi en påminnelse om det harde livet for fiskerne langs kysten. En stor bautastein var reist med teksten: ”Denne bautaen er reist til minne om og i dyp respekt for de fiskerne som gjennom tidene har mistet livet på sjøen”

Vi reiste tankefulle tilbake til byen fulle av sterke inntrykk. Gudstroen har hatt en stor plass blant befolkningen som lever så nært havet – som gir og tar.

Deltakere:   Jonny
            
       Terje 
                   Alf Den tredje mann




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar