Det er lenge siden noen så en brevdue på himmelen.

Norske ordtak: - “Tale er sølv – men taushet er gull”. “Stillest vann har dypest grunn”.

( Hva disse ordtakene har med det at mennesker snakker sammen å gjøre - er vi ikke helt sikre på ).

Denne bloggen/undringen starter med at de “ Tre gamle menn “ sitter og ser på den 140 m høye Tromsømasta som sender/mottar meldinger fra fjern og nær.

I det moderne samfunn lever vi menneske i et fellesskap med andre mennesker. Og vi mennesker skal fungere i et samfunn. Men vi har en unik evne til å kommunisere med omverdenen. Vi kommuniserer hele tiden - enten det er bevisst eller ikke. Ordene vi bruker - kroppsspråket og signalene vi sender - alt kan tolkes av de menneskene vi møter.

I et virtuelt samfunn -  e-samfunn eller nettsamfunn samhandler vi mennesker stadig mer via et kommunikasjonsmedium slik som telefon -  epost eller sosial nettjeneste eller meldingstjeneste i stedet for å møtes ansikt til ansikt.

Det er nå over 100 år siden telefonen kom til Norge. I begynnelsen var apparatene stor og dyre, så det var ikke alle som hadde tilgang til denne kommunikasjonsformen. I dag eier stort sett alle en telefon. Telefonsentraler ble etablert og telefonlinjer strukket - etter hvert over hele landet. 

Det var ikke før utviklingen av mobiltelefonen og økende overføringskapasitet gjennom radiosendere og fiberkabler at telefonen har blitt allemannseie. Utviklingen skjer nå med stor fart over hele verden -   fiskerne ute på havet kunne nå kommunisere hjem via tråløst nett.

Datamaskinene og nyere mobiltelefoner håndterer alle disse mediene. Grensene mellom radio -  fjernsyn -  Internett og mobiltelefon er ikke så tydelige som de var før.
På en multimediatelefon - slik som for eksempel android eller i-Phone - har vi adgang til alle disse mediene på ett sted.

Med mobiltelefonen kan man nå andre mennesker hvor som helst i verden. En av “ de gamle menn “ kan fortelle at han har snakket med sin sønn i Gobiørkenen – og der er det som kjent langt til nærmeste telefonkiosk.

“ De tre gamle “ på en benk ved Eide handel. “ De tre “med hver sin kaffe. De lener seg litt fram for å høre hva de andre sier. Kanskje er det vinden – kanskje alderen eller kanskje at de så gjerne vil høre hva de andre egentlig har å si. De fører en samtale – en konversasjon med språk – øyne og kropp. Det vi sier er jo bare ca. 20% av det vi egentlig sier.
De minnes samtaler med 2 blikkbokser med en streng mellom.
De husker cowboyfilmene med indianernes trommer (lokalsamtaler) - og røyksignaler (rikstelefon). 

I historietimene på skolen fikk vi høre om vardebrenning - kjent fra vikingtida og frem til 1800-tallet.  Da kunne kongen mobilisere sine styrker på kort tid når landet var trua.

Tidlig i vår tidsregning begynte man å signalisere seg i mellom ved hjelp av forhåndsavtalte lys og signaler. Dette er kjent helt tilbake fra Romertiden. Etter hvert kom også flaggsignaler der hvert signalflagg hadde sin betydning. For eks. betyr et flagg: "Jeg trenger los".

Det var først da Samuel Morse oppfant telegrafen og et morsealfabet på midten av 1840 tallet - et apparat som produserte elektriske signaler - at man kunne sende mer fullstendige meldinger. Morseapparatet kunne sende meldinger over lange distanser - også mellomverdensdeler ved hjelp av undersjøiske kabler. Det var en revolusjon.
Telegrafen har vært brukt helt opp til vår tid - faktisk sluttet sjøforsvaret først i år 2000 å utdanne telegrafister. Det er samtidig interessant å vite at det fortsatt benyttes morsing ved hjelp av lyssignaler mellom marinefartøy! 

Overføring av menneskelig tale foregikk allerede på 1600 tallet - da ved to bokser forbundet med en metalltråd. Endelig slapp man å stå på hver sin side av dalen og rope til hverandre.

Fart over videreutvikling ble det først da telegrafien ble oppfunnet. På slutten av 1800-tallet oppfant Graham Bell telefonen. Nå gikk det fort - allerede i 1876 ble sentralen som kunne forbinde flere telefoner sammen oppfunnet. Den første sentralen hadde 21 abonnenter.
Antall telefonabonnementer i USA økte fra 600 000 i 1900 til 5.8 millioner i 1910. De første telefonene var fastnett-telefoner som ble installert hos bedrifter - og senere også i private hjem. På slutten av 1900-tallet var telefonen blitt allemannseie i de fleste vestlige land.

Siden det er ettermiddag og vi har hatt en arbeidsom dag, ble vi liggende på hver vår velbrukte sofa og minnes gamle dager.  Det slikt vi som har passert 70 år ofte gjør.
Husker sveivetelefonen hjemme i Finnmark et sted. 
Vi delte linje med 2 eller tre naboer. To ring var til oss -  tre til nabo og fire ring var til nabo nr. to. 

Ofte måtte vi sjekke om det faktisk var til oss - eller en av de andre. Det var en stor begivenhet å bli oppringt den gang.  Man ringte nemlig bare når det var noe viktig om å gjøre. Den “ tredje mann “ kunne minnes da han på 80-tallet hadde et viktig tillitsverv som egenskap av å være formann i et borettslag kunne komme langt frem i køen for å få tildelt telefon.
Den gangen var det så kostbart å bygge ut telefonkapasiteten at Staten måtte bevilge penger til et visst antall linjer - slik at det statlige Televerket kunne bringe dette viktige og rasjonerte gode ut til flest mulig. En av de “Tre gamle” måtte låne Televerket 2000 kr. for den installert.

I dag sitter vi og ser på vår mobiltelefoner. Den er en kalkulator - et oppslagsverk. Vi trenger ikke lenger Gyldendals leksikon. Den inneholder flere aviser -  vi kan se tv på den -  og vi kan til og med se på en videoskjerm live (levende) hvem vi snakker med. Er dette et fremskritt? Vi er usikre. 
Vi mottar rett som det er oppringing fra venner eller bekjente. Synes det er blitt færre besøkende som bare vil stikke innom for en prat over en kopp kaffe.  Det var egentlig hyggeligere.

Protestene mot at alle skal være - og ønsker å være tilgjengelig til en hver tid begynte i skolen. Den forstyrret undervisningen. Kinoene henstiller til publikum å slå av telefonen under forestillingen - og enkelte har installert elektronisk sperre for mobiltelefoner.

Graham Bell (eller er det Antonio Meucci) som oppfant telefonen ca. 1850 kan neppe ha sette for seg den fantastiske utviklingen av oppfinnelsen. Alle - fra 10 år og oppover til har sin egen telefon.
Hvor som helst og når som helst er man tilgjengelig. Den ringer når man hviler middag - den ringer midt i Dagsrevyen.

Den ringer når vi er på besøk hos venner - og det rare er at dette lille apparatet forlanger omgående oppmerksomhet. Personer i nærheten må bare akseptere denne avbrytelsen i samtalen mens den oppringte svarer – evt. sender en tekstmelding som forklaring på at han/hun ikke kan svare nå! Det er de færreste som slår av apparatet i løpet av en dag.

Noen har begynt å kalle den for "Den lille terrorist".  Vi har tenkt en dag å slå den av i 24 timer - men er redd venner eller slektninger kommer bekymret på besøk og spør om vi er syke? Få – om noen unnlater å ringe tilbake en time eller to etter at "Den lille terrorist" har mottatt en oppringing.

De “ Tre gamle menn “ sitter fortsatt på en benk ved Eide handel. Kaffen er drukket. Da sier den ene: “ Tenk om jeg hadde vært født for 200 år siden – og fått oppleve oppfinnelsene til Morse og Bell “. De to andre ser på hverandre og svarer: “ Tenk hvis vi hadde vært født i dag – da ville vi fått en mobil når vi ble 5-6 år”.

Så ringer det i mobilen til en av tre. Samtalen/undringene stopper opp og de går hver sin vei. Kanskje like greit – de hadde jo ikke mer kaffe igjen.

 MOBILTELEFONEN - DEN LILLE TERRORIST - 👀👀👀

Deltakere:   Jonny

                   Terje

                   Alf Den tredje mann