Rapport fra den tredje ekspedisjonen.

En mislykka / vellykka ekspedisjon.

Utgangspunktet for dagens ekspedisjon var Hella – et mye brukt utfartssted for Tromsøs befolkning. Vi undra oss over hva vi ville finne av spor etter tidlig samisk bosetting og tyskernes okkupasjon i 5 år.

Etter å ha proviantert ved Eide Handelssted så vi at flaggene utenfor sto rett ut fra stengene - og at måkene valgte ikke å ta på vingene. Med en slik vindstyrke fra sørøst ville en ekspedisjon på Hella medført for høy risiko – og vi valgte da heller å rette vår undring mot Kaldfjordens ytre strøk.

Kaldfjorden het tidligere Kalfjorden -  den var i hovedsak bosatt av samer i gammer og torvkledde hus. Hvorfor de norske innflytterne valgte å legge til en D i navnet er ukjent. Vi undres på om det kan være skjedd under dansketida?

Vi oppretta bacecamp ved foten av Store Blåmannen – Kvaløyas høyeste fjell på over 1000 moh. Den Tredje mann gjorde opp varme og satte kaffekjelen på koking. De to andre gjorde seg kjent rundt de store steinene som omkransa campen og et sementutspring i sjøen.

Store Blåmann

Tilbake rundt bålet undra vi oss over hva vi ville ha å undre oss over i omgivelsene mens vi inntok kaffe og melkesjokolade. 

Men to fiskestenger ville vi finne ut om det var mulig å livberge seg i området. Vi opplevde lite fisk i sjøen – ingen napp - men dette kan ha blitt påvirka av en mink som ble observert i sjøen like ved. Vi kan med andre ord ikke trekke noen konklusjoner ut av det.

Nitidige undersøkelser av området ved kampesteinene ga ingen funn av interesse. En obeliskaktig stein kunne minne om en stallo – men vi ville ikke utfordre den samiske folketroen og avslutta søket og trakk oss tilbake i ærefrykt.

Tida var kommet for lunch med proviant fra Eide Handelssted.

Vi tok så en avgjørelse om ikke å bestige Store Blåmann – men heller utforske sementutspringet. Vi kom etter en del undring til at det neppe var oppført av samene i omegnen da de i liten grad benytta seg av sement i sine konstruksjoner. Den var i dårlig forfatning.  Vi undret oss over om det kunne skyldes dårlig fundamentering eller at det var brukt fjæresand i 

sementblandingen. Den store sprekken midt på ga ingen sikre svar. Men vi fastslo med stor sikkerhet at den neppe var bygd av tyskerne i mai 1941. De brukte aldri fjæresand i sine festningsanlegg. Hvis de hadde gjort det – ville krigen vært over i 1943. Vi sto igjen med to teorier. Kunne det være et tidligere fergeleie – eller adkomst til at dynamittlager som på lå rett under Store Blåmannen – langt fra folk. En ferge er jo som kjent avhengig av 2 fergeleier – og vi fant ingen spor etter det andre. Vi sto da igjen med dynamittlageret som det beste alternativet. Etter å ha forkastet tyskerteoirien endte vi opp med muligheten for at den var anlagt av naturvandaler som ville sprenge Store Blåmann? Eller kanskje samiske aktivister etter Altaaksjonen? Vi forkasta også muligheten for at kunne ha noe å gjøre med norske sabotasjer under krigen – da det var langt fra der Jan Baalsrud gikk i land.

Tilbake til bålet undret vi over om dagens ekspedisjon hadde vært mislykket. Vi satt lenge helt stille og bare så på hverandre. Da vi reiste oss og tok hverandre i hendene ble vi enige om at den hadde vært svært vellykket.
Vi hadde funnet den store roen.

Vi forlot basecampen i stillhet for ikke å ødelegge opptagelsen. 

Deltakere:   Jonny
                   Terje 
                   Alf Den tredje mann