Fisker, organisasjonsmann og politiker.
Aldor Ingebrigtsen var den fremste representanten for fiskerbonde-sosialismen
innenfor nordnorsk arbeiderbevegelse. Gjennom sitt virke som tillitsvalgt for
fiskerne og som stortingsrepresentant for Det norske Arbeiderparti gjennom 30
år var han et bindeledd mellom det nordnorske småkårsfolket og den nasjonale
arbeiderbevegelsen.
Han inkarnerte nordnorsk kulturell og sosial reisning.
Ingebrigtsen vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på 12 i Lyfjord på
yttersida av Kvaløya. I 1915 var han med og stifta Nord-Norges fiskerforbund –
11 år før landsorganisasjonen for fiskerne - Norges Fiskarlag, ble danna.
Forfatteren og vennen Johan Falkberget
omtalte Ingebrigtsen i en nekrolog som “en humanist av store dimensjoner”.
Dette kom til uttrykk i Ingebrigtsen sitt sterke engasjement for enkeltskjebner
- også til fordel for landssvikdømte – til tross for hans egen bakgrunn som
tysk fange i to perioder under krigen. Han var ofte på stortinget talerstol og
holdt flammende innlegg om fiskernes vilkår i nord. Med sin dialekt fra
Lyfjorden kan vi helt klart forstille oss hvordan det kondisjonerte Kristiania
reagerte. Ingebrigtsen sine replikker kunne være drepende - men “Aldor ønsket
aldri sine motstanderes totale tilintetgjørelse”. Hans uredde bruk av språket
og stolthet om sin tilhørlighet må ha hatt stor betydning for den nord-norske
selvfølelsen - stoltheten.
Vår interesse for Aldor oppsto ved en tilfeldighet. En av “de gamle menn” skulle ha en drosje til Aldor Ingebrigtsens vei i Tromsø. Drosjesjåføren kunne da opplyse om at han var i slekt med Aldor – og fortalte litt om denne foregangsmannen for nord-norge.
Vår ekspedisjon starta på Kvaløysletta i
stekende sol – vindstille og 16 grader+ i skyggen. Vi kjørte nordover Kvaløya og svingte til
venstre opp riksvei 58. Der sto det første tegnet på at vi var på rett vei.
Aldorveien het veien som førte oss opp den vakre Finnvikdalen – gjennom en
tunell på 700 meter og ned en ny dal mot Lyfjord. I krysset ved Bellvika tok vi
til venstre og etter ca.400 meter var vi i Lyfjord. Der møtte vi 14 velholdte
hus og hager. 2 ødegårder lå på andre siden av fjorden. Vi fant to skilt – men
de opplyste bare om gårds og bruksnummer. Kan ett hus var av eldre dato med
uthus med torv på taket. Vi antok at det var her Aldor vokste opp. Denne
upresise antakelsen kom av at det var ingen å spørre Ikke så rart egentlig –
Lyfjorden er en typisk pendlerbygd kun 25 km fra Tromsø sentrum.
Ingen plakater
– ingen bautaer – ingen anvisninger om hvor bygdas stor sønn vokste opp. En av
ekspedisjonsdeltakerne ble så indignert på Aldors vegne at han utbrøt: “ Skulle
du sett “. En sterk uttalelse fra en dannet ekspedisjon.
Turen gikk videre til fergeleiet i Bellvika. Der skulle det ha blitt oppbevart en hemmelig radiosender under krigen. Dette kan vi ikke bekrefte/avkrefte - da den eneste vi møtte der var en postmann som venta på ferga fra Vengsøy.
Vi inntok lunch på ei vakker strand på
tur til nabobygda Skulsfjord i håp om å finne Aldors fotefar/sko. Der kom vi
helt tilfeldig over ett av guds utrolige skaperverk – albueskjell. To
albueskjell hadde helt lik vinkel på toppen av skjellet (30-32 grader) – noe
som ga det største volumet innvendig. Skjellet hadde mao. fått bedre plass i
sitt lille hus.
I Skulsfjord møtte vi to store gårdsbruk - en stor stall og velstelte hus og hager. De eneste mulige informanter var lettkledde damer i ivrig hagearbeid. Vi (sjenerte bymenn) fant det ikke tilrådelig å ta kontakt – da dette lett kunne misforståes - og med tanke på eventuelle sjalu ektemenn.
Tilbake til byen uten å ha fått svar på våre spørsmål – stoppa vi ved en reinflokk i Finnvikdalen.
I mangel av stearinlys tente vi på hver
vår sigarett – røkte den i stillhet til minne om Aldor Ingebrigtsen. Mannen som
brukte sitt liv for å fremheve Nord-Norge – ble avspiste med ett veiskilt – en
gatestubb i Tromsø – en bauta på gravlunden og en fraktebåt på 53 meter.
Ekspedisjonen hadde vist oss at:
-
Ingen blir profet i eget land ( bygd ).
-
Utakk er verdens ( Nord-Norges ) lønn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar