Dette er de første
dokumenterbare tilfeller av heksebrenning i Troms. At det lå politiske motiver
bak lensherrens ordre om heksehenrettelse i mai 1609.
Fiksjonssjangeren dyrker gjerne frem den sensuelle unge
kvinna, den onde krokryggede kjerringa med vorter og lang nese, eller
eventyrheksa som i fortellingen om Askepott. Den eneste fellesnevneren disse
figurene har med den historiske heksa, er at omtrent 80 % av de anklagede var
kvinner.
En mer ukjent side av hekseprosessene er at i enkelte land og regioner som
Island, Finland, Estland, Normandie og blant samene på Nordkalotten, var det
omtrent like mange eller flere menn blant heksene. Det finnes også menn blant
de tiltalte i land hvor kvinner dominerer materialet. I enkelte land kjenner vi
til at også barn og unge ble involvert.
Som regel var det godt voksne kvinner over 40 år som ble anklaget. Det kan ha sammenheng med at det over lengre tid var knyttet et hekserykte til deres person som til slutt førte til at de ble stevnet for domstolene.
 |
Foto: Berit Sara Johannessen
Lensherren over Nordlandene mellom 1604 og 1618, den
danskfødte Hartvig Bille, tok kravet alvorlig. Like etter påsken i 1609 mottok
han kongens brev og befaling på sin residens ved Bodøgård. To dager senere la
han ut på reise nordover i sitt langstrakte len for å gjennomføre de tiltak
kongen hadde pålagt ham. Det lille vi vet om trolldomsforbrytelser i Troms er basert
på spede opplysninger i sakefallet fra lensregnskapene og en del andre nokså
tilfeldige kilderester.
I midten av mai kom han til Tromsø og var tilstede på prestegården hvor lagmann
Peder Hansen Schønnebøl holdt lagting den 17. mai. Lagmannen hadde hele
Nord-Norge som arbeidsfelt og holdt vanligvis lagting i Troms og Finnmark hvert
tredje år.
Samene i området var innkalt blant annet for å forklare seg om hvor de bodde og
hva de betalte i skatt til svenskene. På denne tiden var konfliktene med
Sverige vedrørende herredømmet over Nordkalotten i ferd med å nærme seg krig.
37 samer ble anklaget for trolldom, og 28 av dem fikk
dødsstraff.
Tre samer fra Kaldfjord på Kvaløya, nemlig Kolbein
Torstensen, Oluf Amundsen og hans kone ble alle anklaget. Resultatet forteller
Hartvig Bille selv om i en rapport til København, datert Bodøgaard 22. juli
1609:
Da jeg var der i vår ble disse tre
anklaget for å ha gjort folk syke med gand. De syke var selv tilstede og
vitnet. Etter min herres brev og mandat ble de derfor straks henrettet.
Sannsynligvis ble de tre samene brent på bål en eller annen plass på Tromsø
øya. Dette er de første dokumenterbare tilfeller av heksebrenning i Troms. At
det nok lå politiske motiver bak lensherrens handlinger i mai 1609, skjønner vi
ut fra at den ene av de tre, Oluf Amundsen, var svensk samelensmann.
Fra 1620-årene kjenner vi til fire heksesaker. Gjennom
kildene får vi stort sette ikke vite annet enn at mestermannen (bøddelen) fikk
en slump penger for å fullbyrde dødsdommene over fire trollkvinner. Samekvinnen
Kirsten Andersdatter fra Gryllefjord hadde kastet forbannelse over en
bergensborger som ble utsatt for ei ulykke.
Før henrettelsen i mai 1620 hadde hun klart å rømme tre ganger fra fengslet. Om
de tre andre kvinnene vet vi ikke mer enn at de bodde et eller annet sted i
Tromsø fogderi, det vil si i området fra nordsiden av Malangen til grensen mot
Finnmark.
Fra samene hentet fogden verdier i form av konfiskert gods
og formue anslått til nesten 20 daler, noe som betyr at rettsapparatet hadde
syv daler i inntekt på de tre trolldomprosessene.
Neste gang vi støter på trolldomssaker fra Troms er i 1647.
Da ble et ektepar dømt til døden på et ting i Langsund (Karlsøy). Anne
Tollefsdatter og hennes mann Hans Pedersen – kalt Båt-Hans – fikk sin dom
syvende januar og måtte på bålet dagen etter. Hvilken type trolldom de
angivelig skulle ha utøvd går ikke fram av regnskapspapirene. Vi får vite at
hun hadde vært holdt i forvaring i 26 uker, mens han hadde sittet i fengsel i
11 uker. Det var fogden Morten Heggelund på Elvevold i Karlsøy som hadde de to i
varetekt i påvente av endelig dom.
Gjennom de fyldige rettskildene fra Finnmark får vi en del
opplysninger som gir informasjon om trolldomsforfølgelsen i andre deler av
Nord-Norge. Mange av de kvinnene som ble forhørt i fiskeværene langs
Finnmarkskysten, fortalte at de hadde lært trolldom der de kom fra. Når det
gjelder Troms, ser vi at noen av de involverte i sakene fra Finnmark kom fra
Torsken, Berg, Gibostad, Trondenes, Bjarkøy og Skånland. Imidlertid er det kun
i ett tilfelle at det opplyses at ei såkalt trollkvinne er brent en plass i
Troms. Hun het Sigrid og holdt til på gården Steinsland like ved dagens
Tjeldsundbro.
Den siste opplysning vi har om trolldomssaker fra Troms
kommer fra Kvæfjord i 1695. Johanne Nielsdatter heter kvinnen som da fikk båldom
for sine ondskapsanslag. Saken er interessant fordi det er den desidert siste
dødsdom vi kjenner fra norske trolldomssaker.
De nest siste dødsdommene ble avsagt på Sunnmøre tidlig på 1680-tallet. Første
del av saken mot Johanne Nielsdatter fant sted på et ting i Huseby ved det
seinere
Borkenes i april 1695. Her fikk hun dødsdom, men ble satt i forvaring
inntil en høyere rettsinstans hadde uttalt seg. Under fengselsoppholdet satt
hun sammen med ei annen kvinne, som ifølge kildene tok livet av seg selv før
saken kom opp til dom. Denne kvinnen kan også ha vært arrestert for svart magi.
Troen på okkulte krefter var sterk innenfor det gamle magiskreligiøse verdensbilde. Selv om vi i vårt moderne samfunn kan avvise troen på hekser, bør man i historisk sammenheng være forsiktig med å avfeie hekser og trolldom som et produkt av den menneskelige fantasi. I det gamle samfunn var magiske trolldomsaksjoner sett på som like realistiske og virkningsfulle som fysiske voldshandlinger.
Kilde: OTTAR, Hekseprosesser og trolldom.
Rune Blix Hagen, institutt for
historie, Universitetet i Tromsø
Til vår overraskelse finner vi at selv i vår moderne tid
finner vi tilfeller hvor troen på at ganning kan skade mennesker. I et intervju med NRK forteller en eldre
kvinne at folk siden hun var 30 år har folk trodd at hun har en pakt med
djevelen! Grunnen til dette var at hun
for ca 50 år siden besøkte en gravid kvinne som kort tid etter aborterte. Hun
fikk skylden for aborteringen og ble sett på som en morder. Siden den gang er hun blitt utsatt for ulike
typer trakassering.
Hva ligger så bak?.
De som var utsatt for ganning, ble brennmerket, utstøtt fra
sitt samfunn.
Og det skjer i vår tid, 2020!
Kilde: https://www.nrk.no/sapmi/nrk-sapmi_-derfor-skriver-vi-om-ganning-1.15022558
Deltakere: Terje
Jonny
Alf Den tredje mann
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar