Dagens ekskursjon starta på Eide Handel i Eidkjosen. Vi provianterte med tanke på dagens utflukt. Handelsstasjonen imponerte med sitt innhold og varesortiment – og alle framtidige ekspedisjoner / ekskursjoner bør starte der. Vi er da sikra mot skjørbuk og underernæring. Turen starta mot sørøst på Kvaløya. Utgangspunktet var et funn av en kvinne fra Merovingertida i en grav på Hillesøy. Alt etter 3 km kom vi over helleristninger på høyre sin av veien. En rein – en fisk og et menneske var avbilda.
Mennesket kunne minne ikke om en Merovinger – men siden han/hun ikke
var hjulbent kom vi i sterk tvil ( etter bilde i grava Nordlys 04.06 2007)
Videre sørover på Kvaløya registrerte vi at temperaturen var steget til 8 grader + og vinden hadde økt til liten kuling fra sørøst. Vi vurderte forholdene som forsvarlige og fortsatte.
Men tilbake
til Merovingerkvinnen. Med kikkert så vi et orange felt oppe i fjellsida. Ikke
lyng – ikke blader – ikke noe fra naturen. Kunne det være noe i forbindelse med
Merovingerkvinnen? Senere – på en fjellovergang – fant vi smykkefragmenter og
hår. Vi skjønte da at vi nærmet oss.
Vi bestemte
oss for å innta veske og fast føde for vi rykka fram til Hillesøy.
Vel fremme
gikk vi sakte rundt hustufter og bygninger av nyere dato. Men til tross for
grundige observasjoner fant vi ingen gravplass. Vi spurte noen innfødte etter
gravplassen – men ingen visste noe. Selv en bussjåfør ristet på hodet. Hva var
det ikke ville fortelle oss?? Kunne det være at det ikke var en død
Merovingerdame der – ville de ikke settes i forbindelse med henne som hennes
etterkommere – var Merovingerne (som samene) en undertrykt urbefolkning fra ca.
970 e.kr, eller kanskje de rett og slett ikke brydde seg?
Merovingerne var mye i båt for å skaffe mat til stammen. Og som kjent er det med å sitte i båt ikke spesielt utviklende for benmuskellaturen. Derimot bra for overkroppen – å ro i mye motvind og vindstille. Uten grav gikk vi over til observasjon av de som var ute i den sterke vinden. Vi observerte i alt 6 personer som hadde vansker med å ta seg mot vinden – de andre 2 hadde ingen problemer. Det kan tyde på at stor overkropp og svak benbygning var dominerende blant befolkningen. Vi ønsket å fortsette feltstudien – men en ørn skremte alle i hus – og vi måtte avslutte søket.
Konklusjonen
ga ingen endelige svar – bare antakelser og undring. Den største undringer vi
sitter igjen med er hvorfor det blir kalt Merovingertiden i år 970 – ingen av
postkassene vi observert hadde etternavn som Markussen – Melsom – Methi –
Mathisen eller Melker. Merovingertiden må jo ha vært full av Merovingere. Hva
ville de her – hvor kom de fra og ikke minst – hvor dro de?
Igjen fant
vi det umulige!
Konklusjon :
En av deltakerne var skuffa da han etter en sleksforskning tilbake til ca. 1750
ikke var kommet nærmere svaret mht. sin Merovingeravstamning.
Den andre
deltakeren hadde passert 9 rundkjøringer fra Tromsø og til Eide Handelssted og
skjønte ikke om hvorvidt rundkjøringer har en annen betydning nord for
Sinsenkrysset enn sør for ( hans bestemor kom fra Sverige i 1898 – bosatte seg
i Oslo og hadde aldri opplevd en rundkjøring før hun døde i 1972 ).
Vi var begge
enige om at det hadde vært en fin ekskursjon til tross for til dels sterk vind
fra sørøst. Ekskursjonen ble avslutta med et forsiktig Hurra.
I tillegg til vår ekskursjon observerte vi noe over 30 vindmøller på fjellene rundt Sommerøy og Hillesøy. De lagde ikke mye støy – men vi lurer på om de kan ha blåst Merovingerfolkets sjeler på havet. Det eneste vi kunne observere var velholdte hus og 17 paraboler.
Kanskje en Merovingerkvinne ble gravlagt her for ca. 1903 år siden 😃
Deltakere: Jonny
Terje
De Tre Kloke Menn er jo bevisst at del tre av Merovingernes epoke går over i
våre nordmenns ærerike Vikingetid. Denne overgangen kan være årsaken til
at gravene dere får/får ikke tilgang til å¨på søking etter det skjulte.
Hvorfor blir en vikingegrav skjult for dere, den som ligger på Hillesøy -
samtidig som den lokale dagspresse vil henlede vår oppmerksomhet på en vikingegrav
som oppdages i Bodø? Våre helter Vikingene som var iført solide ringbrynjer og
lærbukser av reinskinn, robuste, rødhårete, temperamentsfulle som levde et
heftig liv - gjerne heftigere langt hjemmefra på tokt i Mervingernes hjemland.
De rodde til og med opp Seinen helt til Paris! Var det for å hente eau de
cologne for å blidgjøre sine hjemmeværende quinner?
Alf Den tredje mann