Noen julebetraktninger.

 

Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud………..

Hvert år i begynnelsen av desember skjedde det. Gjennom hele barneskolen. Da kom frøken Kristoffersen rød i kinnene – litt mer energisk i øynene enn ellers og sa: “ På tide å øve på julespillet til skoleavslutninga “. I gymsalen med fullt av foreldre – med julekurver – stjerner – glitter og juletre. Hun var litt svett på overleppa frøken Kristoffersen. Husker jeg tenkte hun kanskje hadde møtt den hellige ånd. Jeg mener julespill – gymsal og 27 elever i 7. klasse krever på mange måter den hellige ånd.

Og det skjedde i de dager…….

Mitt noe anstrengte forhold til jula kan nok forklares med julespillet til frøken Kristoffersen. Jeg mener – hva slags julestemning kan et ungt menneske få av å spille andre hyrde år etter år. Andre hyrde – litt bak til venstre. Bak krybben – bak Josef og Maria – de tre vise menn. Jeg sto der år etter år. Litt bak til venstre sammen med noen sauer og et esel. Drømte om å få være engelen Gabriel. Få gå over scenen i et nystrøket laken. En stang med stjerne i toppen og si: “ En glede skal vederfares alle mennesker jorden “. 

Henrik fikk alltid rollen som Josef. Kanskje fordi han satt stille i alle frøken Kristoffersens timer – at han kunne 7-gangen. Jeg vet ikke. Jomfru Maria var en drøm. Hun gjorde at selv andre hyrde litt bak til venstre kunne ane en himmelsk åpenbaring. Hun var overjordisk. Et vesen med smilehull og øyne som gjorde det verdt å gå på skolen hver dag. Når hun sa HEI var det som et mirakel. Hun het Hedda – spilte piano og gikk like vakkert over skolegården som jomfru Maria måtte ha gått inn i stallen i Betlehem. Og hvis det var så at hun red på et esel fra Nasaret – så ville jeg mye heller at Hedda skulle sittet bakpå min sykkel. Sånn tenkte altså andre hyrde litt bak til venstre.

Og det skjedde i de dager…….

Jeg vet ikke hva Josef tenkte der han sto. Kan hende han kunne tenkt seg å være andre hyrde. Jeg mener – det må ha vært vanskelig. Vanskelig å stå der ved krybben - nært Maria sin trolovede i en stall med hyrder – vise menn – myrra – gull og røkelse. Og en sønn som ikke var hans. Tre vise menn – noen engler og herrens basuner som sa at en glede skal vederfares hele verden. Hva hadde vel Josef å stille opp med? En snekker fra Nasaret. Han sa ingen ting. Men hva skulle han egentlig sagt? Han bare står der. Han har leid eselet fra Nasaret – mye støv og sand i sandalene. Må ha vært bra stolt. Men det jo mulig han sier inni seg: Det gikk jo ganske bra det her.

Det sa også frøken Kristoffersen da det hele var over. Jeg brydde meg ikke så mye. Tenkte mest på Hedda og kjente et snev av englesus. Og alle foreldrene klappet.

Det skjedde i de dager…….

I ettertid – lenge etter de dager – savner jeg at gud ikke er litt som frøken Kristoffersen. Hun som fikk andre hyrde litt bak til venstre til å føle seg viktig. Jeg mener – har aldri lest noe sted at gud tok vare på Josef. Josef sa ikke noe der og da. Kanskje kom han ikke til orde. Det var jo så mange som hadde behov for å si noe. Han kunne jo kanskje sagt noe sånn som : “ Jeg skjønner meg lite på jomfrufødsler – vi hadde ikke bestilt rom “ – eller noe lignende. Men nei da – han sier ingen ting. Vi vet ikke om Josef hadde talevanske – eller vansker med å snakke i store forsamlinger. Det vet vi ikke. Men det var ingen som spurte Josef – ga han ordet. Kanskje var han sjenert. Det er da jeg savner en av herrens basunengler som sier: “ Vær litt stille nå – la oss høre hva Josef har å fortelle “. Kanskje ville han ikke sagt noe da heller – men han hadde i hvert fall fått en sjanse.

Jeg forlot Hedda som andre hyrde. Frøken Kristoffersen er død. Henrik vet jeg ikke hvor ble av. Josef tok pappapermisjon og dro til Egypt. 

Hva ville vi sagt om Josef i dag? Ikke godt å si – men jeg håper vi hadde latt han fortelle sin historie. Vi kunne i hvert fall holdt litt kjeft og latt Josef slippe til. Selv om han kanskje var litt stam.

Det skjer i våre dager……

Når jeg nå står som andre hyrde litt bak til venstre – så gjør det ikke noe. Står mellom sauer og et esel. Står helt rolig. Tenker på frøken Kristoffersen – gud og Hedda. Henrik tenker jeg ikke på – han kunne jo 7-gangen.

Så den eneste grunnen jeg har til å feire jul nå – er en anledning til å finne Josef. Få høre hva han tenker om det som skjedde i de dager. 

Skrevet av deltaker:  Terje